HYMNE NATIONAL NORVEGIEN

1er couplet 
Ja, vi elsker dette landet, 
som det stiger frem, 
furet, værbitt over vannet, 
med de tusen hjem. 
Elsker, elsker det og tenker 
på vår far og mor, 
og den saganatt som senker 
drømme på vår jord. 
 
2e couplet
Dette landet Harald berget 
med sin kjemperad, 
dette landet Håkon verget 
medens Øyvind kvad; 
Olav på det landet malte 
korset med sitt blod, 
fra dets høye Sverre talte 
Roma midt imot. 
 
3e couplet
Bønder sine økser brynte 
hvor en hær dro frem, 
Tordenskiold langs kysten lynte, 
så den lystes hjem. 
Kvinner selv stod opp og strede 
som de vare menn; 
andre kunne bare grede, 
men det kom igjen! 
 
4e couplet
Visstnok var vi ikke mange, 
men vi strakk dog til, 
da vi prøvdes noen gange, 
og det stod på spill; 
ti vi heller landet brente 
enn det kom til fall; 
husker bare hva som hendte 
ned på Fredrikshald! 
 
5e couplet
Hårde tider har vi døyet, 
ble til sist forstøtt; 
men i verste nød blåøyet 
frihet ble oss født. 
Det gav faderkraft å bære 
hungersnød og krig, 
det gav døden selv sin ære – 
og det gav forlik. 
 
6e couplet
Fienden sitt våpen kastet, 
opp visiret for, 
vi med undren mot ham hastet, 
ti han var vår bror. 
Drevne frem på stand av skammen 
gikk vi søderpå; 
nu vi står tre brødre sammen, 
og skal sådan stå! 
 
7e couplet
Norske mann i hus og hytte, 
takk din store Gud! 
Landet ville han beskytte, 
skjønt det mørkt så ut. 
Alt hva fedrene har kjempet, 
mødrene har grett, 
har den Herre stille lempet 
så vi vant vår rett. 
 
8e couplet
Ja, vi elsker dette landet, 
som det stiger frem, 
furet, værbitt over vannet, 
med de tusen hjem. 
Og som fedres kamp har hevet 
det av nød til seir, 
også vi, når det blir krevet, 
for dets fred slår leir.